Mellomoppgjøret 2021 i Avinor Flysikring starter, for Flygelederforeningens del, opp i morgen tirsdag 20. april. Vi skal forhandle lønnsregulering for 2. avtaleår jamfør overenskomstens del B, og forventningen er at vi skal snakke penger og ikke tekst. Men bør vi egentlig diskutere penger denne gangen…?
Det siste året har ikke vært et vanlig år for oss. For mange av våre medlemmer har det vært et svært uvanlig år. I motsetning til på lufthavnsiden i morselskapet, som har hatt vesentlig færre permitterte enn Avinor Flysikring, har mange av oss i Flygelederforeningen vært permitterte i større eller mindre grad. Noen har fortsatt store bekymringer for om de i det hele tatt har en jobb å komme tilbake til. Andre igjen føler seg litt i limbo og aner ikke om jobben deres blir værende på sin vante lokasjon, eller om pandemien blir katalysatoren for dramatiske strukturelle endringer.
Dette alvorlige bakteppet tar vi med oss inn i forhandlingene.
I klassiske forhandlinger er det vanlig å holde kortene litt tett til brystet, for å forsøke å oppnå det aller beste resultatet. Slik blir det ikke i 2021, i etterdønningene av pandemiens herjinger med yrkesgruppen vår. Flygelederforeningens forhandlingsutvalg skal derimot være åpne og tydelige – både mot egne medlemmer og mot arbeidsgiver.
Vi uttaler derfor allerede nå at vi vil gå for et nulloppgjør. For å bidra. Vi vil bidra til å slepe selskapet vårt over målstreken for korona-epoken. Vi vil bidra til å få våre medlemmer tilbake på jobb, der de trengs når recovery-fasen tar til etter massevaksineringen. Vi vil bidra til at vi sammen kan oppnå et «Lønnsomt Avinor Flysikring», uten å måtte rasere lokale arbeidsmiljø på veien dit.
Vi skal dog være tydelige på begrepsbruken. Et «nulloppgjør», en ren avlysning av lønnsoppgjøret uten noen forbehold, på linje med tilbudet vi var på banen med i fjor, er ikke det vi snakker om. Vi snakker om å gi og få. Vi har klare forventninger til at begge parter må bidra for å finne de beste løsningene, og noen tydelige idéer om hvordan man kan skape en vinn-vinn-situasjon for begge parter.
Et «nulloppgjør» for Flygelederforeningen har en stor verdi på selskapets bunnlinje. Vi skal ikke kjede dere med netto nåverdiberegninger og terminalverdier ganget med pi, for å vise hvilket bidrag det er vi faktisk foreslår her. At det blir store tall over mange år, er arbeidsgiver i stand til å regne seg frem til helt på egen hånd. Det har de vist gjennom utallige business caser. Skulle dette tankegodset smitte over på andre foreninger i selskapet, kan dette initiativet fra oss på arbeidstakersiden bli et enormt bidrag til selskapets evne til å «komme over kneika».
Vi i Flygelederforeningen vil ha folk på jobb igjen, og vi vil se fremover mot den nye hverdagen. Vi vil ha fly i lufta, folk i flysetene og flygeledere som er varme i trøya i operative posisjoner for å ivareta sikkerheten deres. Vårt innledende krav i årets forhandlinger, et pengemessig nulloppgjør, vil være vår utstrakte hånd for å komme dit.
Vi håper og tror at arbeidsgiveren og forhandlingspartneren vår vil det samme.
Vi håper at medlemmene våre har forståelse for, og er enige i, at styret i Flygelederforeningen står fram med sine synspunkter på det kommende mellomoppgjøret allerede nå. Solidaritet har alltid vært en av våre største styrker som forening. Det siste året har ikke vært noe unntak, snarere tvert imot. Styret har vært stolt av medlemmene sine i dette siste pandemiåret. Vi har opplevd en modenhet og raushet i organisasjonen vår, som har vist oss at det er i krisetider det beste i oss kommer til overflaten.
Flygelederforeningen er klar for å finne helt nye løsninger tilpasset helt nye tider. Selv om det er et mellomoppgjør. La oss håpe arbeidsgiveren vår ser det på samme måte.
Vi vil holde medlemmene informert om fremdriften i lønnsforhandlingene på vanlig måte. Våre medlemmer i SEARCO vil få egen informasjon når vi vet mer om fremdriften i forhandlingene i NHO.