Skrevet av Jan Martin Huus.
I år var det Nordiske møtet i Stockholm, Representanter fra flygelederforeningene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island møttes for å sammenligne vilkår, dele erfaringer og diskutere utfordringene som preger flysikringstjenesten i hele Norden.
Erfaringsutveksling på tvers av Norden
14-16 september deltok Robert, Camilla, Eirik og Jan Martin på IFATCA Nordic Meeting i Stockholm, dette er en viktig arena for å bygge relasjoner mellom fagforeningene og for å forstå forskjeller og likheter oss mellom.
Vi startet med en gjennomgang fra hvert land, hvor det informeres om generell status, utfordrende områder og eventuelle forskjeller i avtaler/overenskomster siden sist. Sammenligning mellom de Nordiske landene er nyttig på mange områder, men det viser samtidig hvor vanskelig det er å vurdere enkeltordninger isolert, da vilkår er bygger opp på forskjellige måter i alle landene. En lønnssats eller et tillegg forteller dermed ikke nødvendigvis mye uten at man også kjenner arbeidstid, ferieordning, pensjonsordning og belastningen m.m.
De nasjonale rapportene viste at de nordiske landene står overfor mange av de samme utfordringene. Store pensjonsavganger nærmer seg, rekrutteringsbehovet er økende, og flere land har utfordringer med å utdanne og lære opp nok personell til å dekke det behovet som kommer. Det handler ikke bare om å få nok søkere, men også om utdanningskapasitet, tilgang på instruktører og muligheten til å frigjøre operativt personell til opplæring og prosjektarbeid.
Samtidig gjennomfører alle landene store teknologiske og organisatoriske endringer. Nye ATM-systemer, fjernstyrte tårn og andre digitale ATS-løsninger krever betydelig kapasitet og påvirker den operative hverdagen. Flere prosjekter i landene er forsinket eller har usikre tidsplaner. I forbindelse med digitale tårn skiller Danmark seg ut ved å ha lagt bort planene om fjernstyrt tårn i Billund, mens de øvrige landene jobber mot DATS med ulike løsninger
Norge orienterte om utsettelsen og den usikre fremdriften i FAS, aldrende arbeidsstokk, utfordringene med å fylle utdanningsplassene ved CANI og erfaringer fra streiken. Sverige arbeider med SWEA-prosjektet og flytting av sektorer fra Malmö til Stockholm, samtidig som utdanningskapasiteten ikke dekker behovet knyttet til prosjektet og kommende pensjonsavganger. Finland arbeider med MROT og flere nye operative systemer, men har opplevd tekniske utfordringer og har en aldrende arbeidsstyrke. Danmark mangler operative flygeledere og er avhengig av mye overtid, mens begrenset instruktørkapasitet gjør det vanskelig å øke utdanningen. Island arbeider med nye ATM-systemer og planlegger fjernstyring av Reykjavik tårn,
Møtet omfattet også orientering om IFATCAs internasjonale arbeid og presentasjon av et nytt CANSO-whitepaper om omstilling i ATM. Et sentralt budskap var at teknologiske endringer må planlegges med menneskene i sentrum. Operativt personell må involveres tidlig, og den samlede belastningen på drift, bemanning og trening må vurderes, ikke bare fremdriften i hvert enkelt prosjekt.
Sammenligningen ga oss også et nyttig perspektiv på våre egne ordninger. Landene kan ikke sammenlignes en til en, men vi satt igjen med et inntrykk av at mye av det som er viktig for norske flygeledere og for oss som forening, er godt ivaretatt i Norge. Det betyr ikke at ordningene våre er perfekte, eller at vi ikke har viktige saker å arbeide videre med – vi kan alltid bli bedre på det vi gjør og alltid jobbe for enda bedre og enda mer bærekraftige løsninger. Informasjonen og oppsummeringen vi sitter igjen med gjør det likevel lettere å se verdien av det vi allerede har.
