Skrevet av 1. nestleder i Norsk Flygelederforening, Bendik Heggelund.

 

Nei, Bjørn Skrattegård. Du er etter egen erfaring en hyggelig fyr å forhandle med, men her tar du rett og slett grundig feil. Jeg registrerer at Spekter prøver å pushe et narrativ ved bruk av sin hjemmelagde catchfrase «lik lønn for lik mengde arbeid», men her er det lett å kontre med både sportsmetaforen «tar mannen og ikke ballen», eller den mer fruktrelaterte «sammenligne epler og pærer» hvis man vil snakke i slogans.
Spekter snur rett og slett problemstillingen helt på hodet. At ulike ansatte som ofrer egen fritid på kort varsel for å hjelpe en arbeidsgiver skal få samme betaling bør være selvsagt. Det er DET som er «lik lønn for lik mengde arbeid». At man blander inn en slags gjennomsnittsberegning av totalen i året ellers, og sammenligner dette 1:1 blir litt tøysete. De som arbeider i reduserte stillinger har tross alt redusert lønn, og HAR lik lønn for lik mengde arbeid i bånn, sammenligner man prosenter mot prosenter. Det vi snakker om her er ekstra innsats på egen fritid, uforutsigbart, og på kort varsel. Altså overtidsarbeid.
Overtid er uforutsigbart og tilfeldig. Overtid pålegges ensidig av arbeidsgiverne Spekter representerer. Og overtid skal etter norsk lov ikke benyttes uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Skrattegård synes å implisere at alle bare kan kynisk redusere sin egen stilling for så å «toppe opp» igjen med bedre betalt overtidsarbeid. Er det slik at Spekters selskaper og foretak alltid har et konstant behov for at ansatte må ofre fritiden sin for arbeidsgiver? I så fall ligger jo ikke problemet hos de ansatte, men mer i en systemisk ukultur, der en arbeidsgiver syns det er veldig behagelig å ha masse folk i reduserte stillinger man kan dele ut arbeidstid til som godteri til småbarn, på kortere og mer tilfeldig vis.
Videre blir det nesten litt søtt når han maner storting og regjering til innsats. Også her snus alt på hodet. Jeg er enig i prinsippet om at disse bør på banen, men det må jo være for å sikre gjennomføring av de arbeidstidsvilkår som gjelder i resten av Europa. At deltidsansatte som jobber ekstra kvalifiserer til overtidsbetaling er klink EU-lovgivning. Som de fleste mer moderne land enn Norge allerede har implementert i sine nasjonale varianter. Så ja, de lovgivende og utøvende organer bør på banen. I vakuumet av disses handlingslammelse er det nå rettsvesenet som tar ansvar, og med stø hånd dømmer etter EU-lovgivning uten å blinke. At en direktør i en arbeidsgiverforening er skuffet over det, og mener regjering og storting bør arbeide for å motvirke EU-lovgivning angående arbeidstid er i beste fall kunnskapsløst.
Så ja, la oss være enige i at nå bør regjering og storting sikre prinsippet om «lik lønn for lik mengde arbeid», i stedet for å avvente helt til Høyesterett bestemmer det. Men la oss snakke faktabasert om det, i stedet for å putte masse EU-lovstridige og kynisk matematiske ifs and buts inn i utsagnet. Har man avtalt en arbeidstid, og får sin lønn deretter, skal man selvsagt kvalifisere for overtidsbetaling når man stiller opp for å dekke arbeidsgivers behov på kort varsel. Det prinsippet et så enkelt og rettferdig at selv en åtteåring jeg har testet det på forstår. Det tror jeg direktører EGENTLIG også gjør.