Før sommeren fikk vi i Flygelederforeningen en invitasjon fra AFI (Arbeidsforskningsinstituttet) og Oslo Met om å delta i et panel under Arendalsuka. Dere kan lese mer om arrangementet ved å trykke her.

Arrangementet gikk av stabelen på Kulturkammeret tirsdag 12. august, og Robert deltok på vegne av oss.

 

Robert er fornøyd med gjennomføringen, og her er noe av det han og resten av panelet diskuterte:

  • Har det gått inflasjon i sikkerhetsklarering? Har for mange mennesker/yrker klarering? Har alle de som har dette i dag behov for dette?
  • Vi har opplevd en innstramning av praksis som en følge av lovendringene og omstruktureringene særlig de siste årene.
  • En betydelig øket bekymring blant våre medlemmer. Dette kan skape redusert arbeidsmiljømessig kvalitet.

 

Hvilke dilemmaer kan oppstå?

  • Vi opplever det vi vil karakterisere som nasjonal diskriminering. Til og med mennesker fra naboland/NATO-land mister klareringer med utgangspunkt i nasjonalitet. Vi har eksempler på at folk har mistet klarering etter 15 år som yrkesaktiv. Dette er blant annet snakk om etnisk svenske og finske personer.

 

Hva kan dette medføre?

  • Svekket sikkerhet gjennom svekket åpenhet og mangel på åpen dialog.
  • Flygeledere og andre med krav til sikkerhetsklarering kan være redde for å være åpne da det kan føre til tap av klarering.
  • Vi kan risikere å miste kritisk kompetanse i helt sentrale yrker – som blant annet flygeledere, politi og lignende.
  • Vi får et betydelig redusert mangfold generelt sett – og ikke en gjenspeiling av samfunnet – som er en viktig sikkerhetsfaktor i seg selv
  • Vi mener at oppsiderisiko må vurderes mye tydeligere – ref tolker i Afghanistan og den svært viktige rollen de hadde i etterretningen, det strategiske-, taktiske-, og operative arbeidet.
  • Ansatte føler seg stigmatisert. De føler seg ikke som en ressurs, men heller som en sikkerhetsrisiko. Om dette er rasjonelt eller ikke er ikke viktig i denne sammenhengen. Det er følelsen de sitter med.
  • Vi mener at vi totalt sett får redusert nasjonal sikkerhet.
  • Vi vil påstå at rettssikkerheten også svekkes. Kan rettsstaten være bekjent av det?

 

Hva bør fagbevegelsens rolle være?

  • Fagbevegelsen må engasjere seg, tørre å ta bladet fra munnen, og stille de nødvendige spørsmålene
  • Vi må tørre å være kritiske nok
  • Vi må i mye større grad enn tidligere være en «vaktbikkje» mot myndighetene
  • Og vi må engasjere oss bredt og bilateralt i yrkeslivet og gjennom det sikre at kompetansen blir så god som mulig så bredt som mulig knyttet til personellsikkerhet, sikkerhet generelt samt nasjonal sikkerhet ikke minst.

 

Hvordan var det å være med?

  • Det var utrolig givende, moro og lærerikt. Vi har over lang tid jobbet med tematikken og problemstillingene knyttet til praksisen myndighetene har rundt sikkerhetsklareringer. Det å bli invitert til den absolutt største arenaen innen norsk politikk er veldig flott og viktig for oss. Her treffer vi viktige samarbeidspartnere, politikere og andre interessenter. Nettverk er utrolig viktig for alle som jobber innenfor det feltet flygelederforeningen jobber i.

Hvilken verdi har det at dette ble diskutert på en så viktig arena som Arendalsuka?

  • Det at vi blir invitert til å delta på slike arenaer viser at det hjelper å stå på og tørre ytre sine meninger. Vi har, og har over lang tid, hatt et svært godt samarbeid med Politiets fellesforbund (PF) om dette tema. Det nytter å være tydelig og det nytter å stå på barrikadene for viktige momenter for berørte ansatte. Endringer kommer aldri av seg selv, så vi skal holde oppe koken politisk og gjøre det vi kan for at rettssikkerheten sikres og ivaretas hos enkeltindividene. At vi blir invitert hit viser at relevante interessenter har merket seg vårt engasjement og våre meninger. Det viser at de ønsker å høre på oss – det er utelukkende positivt og viktig, sier Robert.

 

Alle bilder tatt av Jonas Båfjord Holten, Politiets fellesforbund.