Siden 90-tallet har Kent levert en fast spalte i bladet Flynytt. I forbindelse med at han nå har levert utrolige 150 artikler (!) over 25 år har han de siste dager, helt fortjent, fått masse hyllest for jobben har har gjort. Vi har tatt en prat med Kent og her er hans historie:
«Jeg begynte i Bodø TWR/APP høsten 1993.
Jeg var fra starten av tett på flymiljøet på Bodø Hovedflystasjon, inkludert 330-, 331- , 334- og 719-skvadronen.
Rolf Liland var operativ som F16-pilot på 331-skvadronen, og han var blant de jeg hadde mye kontakt med.
Rolf dro på et tidspunkt til Texas for å være instruktør på Sheppard Air Force Base, og jeg hadde gleden av å besøke han og familien der borte i 1995, inkludert omvisning på basen.
Etter at Rolf var tilbake i Norge tok han på seg jobben som redaktør i Flynytt, og han skulle begynne ved årsskiftet 1998/1999.
I den forbindelse ringte han meg og spurte om jeg kunne tenke meg å skrive en fast spalte i bladet med fokus på grensesnittet mellom ATC og GA-miljøet.
Jeg svarte umiddelbart ja, og det var kort fortalt starten på en over 25 år lang historie, der ATC Voice var navnet på spalten fra dag 1.
Jeg har stått veldig fritt til å velge tema, og jeg håper og tror at jeg har vært mitt ansvar bevisst.
Målsetningen har hele tiden vært å variere emner innenfor en viss ramme, så ikke samme type artikkel har kommet i to etterfølgende blader.
Det har til tider vært en utfordring å finne et nytt tema fra gang til gang, spesielt hvis det har vært knapt med tid til å ferdigstille en artikkel.
Når jeg derimot har fastsatt et tema, så har «research» og påfølgende skriving vært inspirerende.
Det har jo også vært kjekt å se det ferdige resultatet på trykk, og det har vært mange gode tilbakemeldinger fra lesere jeg har møtt i forskjellige anledninger.
Rolf besluttet å gi seg som redaktør etter 10 år, og tanken slo meg om å «slå følge ut døren», etter det som da ville ha vært 60 artikler (seks per år).
Jeg følte derimot at engasjementet fortsatt var til stede og at det dermed var litt for tidlig å slutte.
Neste jubileum og naturlige anledning til å gi seg, var etter 100 artikler, men jeg klarte ikke å avslutte da heller.
Så passerte 20-årsjubileet og 120 artikler med samme resultat…
Alt må ha sin ende, og med 25 år og 150 artikler var det på tide å gjøre alvor av tanken om å slippe andre krefter til.
Egentlig tenkte jeg å bidra til å få på plass en arvtaker før jeg faktisk avsluttet, men det ble viktig for meg å sette en strek et sted.
Jeg har fisket litt i miljøet etter interesserte, men foreløpig har ingen tatt på seg oppdraget.
Når jeg nå har skrevet min siste artikkel, så er det med sterkt blandete følelser.
Jeg har fått bekreftet fra redaktøren at jeg står fritt til å skrive enkeltartikler til bladet når jeg måtte ønske det, så får vi se om det faller naturlig og eventuelt når.
Foreløpig skal jeg kjenne litt på følelsen av ikke å måtte finne et nytt tema når fristen for neste nummer nærmer seg… «
Det var Rolf Liland som først la ut hyllesten i forbindelse med at Kent hadde skrevet 150 innlegg i bladet. Vi tok kontakt med Rolf for å få en uttalelse:
«Jeg traff Kent og andre unge flygeledere da de var en del av et ungt, profesjonelt miljø som hadde tett faglig og tidvis sosial kontakt gjennom ATC, jagerfly- og helikoptermiljøene, fly- og fallskjermklubbene i Bodø tidlig på 1990-tallet. Fellesnevneren vår var et ønske om å bli god i det vi holdt på med, og å gjennom kunnskaps- og erfaringsutveksling lære mest mulig om hverandres operasjoner, muligheter og begrensninger.
Det var ikke mange steder i Norge man kunne ha Twin Otter, 737, DC-9 og et utenlandsk jagerfly på finalen samtidig som F-16 gjorde angrep i kontrollsonen, helikoptre var på vei inn og ut VFR til forskjellige steder på basen, hangglidere fløy på nærmeste fjell, flyklubben var i landingsrunden og fallskjermklubben lå på run 9000 fot overhead — alt med hvilepuls, og alt samtidig (fra tid til annen).
Gjennom «alle flygelederes mor», Erna Duesund, ble også nye flygeledere tatt med gjennom et hjemmelaget introduksjonsprogram i alle disse delene av luftfarten, der også Kent var sentral.
Sent på 90-tallet ble undertegnede spurt av Norsk Aero Klubb (nå Norsk Luftsportforbund) om å se på en redaktørrolle i Flynytt, som lå noe nede for telling. Stil, innhold og metode ble lagt om, og Kent var den første jeg tenkte på for å få inn faglig dyktige og nysgjerrige formidlere til bladet. Med et par faste spalteskribenter i hvert nummer ville redaktøroppdraget bli mer forutsigbart. Kent markerte seg med en gang med interessante, varierte og lærerike artikler der han formidlet fra sitt flygelederperspektiv, men ikke bare fra sitt eget fagfelt og sin posisjon som nå var på Flesland, men fra flyklubber, flyplasser og faglige luftfartsmiljøer rundt hele landet samt fra steder han reiste med jobben eller familien. På den måten ble spalten hans lærerik og interessant ikke «bare» for klubb- og yrkesflygere, men også for hans egne kolleger i Avinor og Flysikringstjenesten, og i andre deler av luftfarten. Spalten ble også lagt merke til på en slik måte at aktørene ikke var vanskelige å be om han hadde ønske om tilgang til folk eller steder; noe bakseteturen hans i F-16 er et eksempel på. (Gliset har vedvart helt siden!)»
Rolf fortsetter: «Undertegnede var frivillig redaktør for Flynytt i ti år, mens Kent fortsatte sitt virke i hele femten år til. Slik sett leverte han solid stoff punklig til hele 150 utgaver av bladet, eller om en vil; gjennom nesten en fjerdedel av luftfartens historie i Norge. Det står det respekt av, og etterhvert som eldre utgaver av bladene blir digitaliserte av Nasjonalbiblioteket inngår historiene også som en del av norsk kulturarv. For min del har jeg alltid vært takknemlig for at han takket ja til «tilbudet» om å skrive, helt ulønnet, den gangen han ble spurt, og enda mer takknemlig for at han har fortsatt i samme spor. Jeg regner med at antydningene om å skrive noen artikler i ny og ne realseres, og jeg slutter meg til de flere hundre som har gitt «applaus» gjennom kommentarer og likes på Facebook nå i det siste.»
Dagens redaktør for Flynytt, Lise Grønskar, sier følgende om Kents bidrag:
«Jeg vil gjerne takke Kent for en fantastisk innsats over mange år. Det har vært en sann fryd å jobbe med ham siden jeg overtok redaktørstolen i Flynytt for ni år siden. Kent har den sjeldne kombinasjonen av å være ekstremt kunnskapsrik og utrolig dyktig til å formidle. I tillegg er han en gjennomført, fin fyr. Det har alltid vært interessant å lese spalten hans og han har fått mye skryt fra leserne våre som har satt pris på å lære mer om flyging sett fra en flygeleders perspektiv.
«Kent er en ressursperson på absolutt alle måter. Dette er et godt bevis for nettopp dette. Han bidrar der han kan – det har han alltid gjort. Vi i Flygelederforeningen kan ikke annet enn å tilslutte oss all den rosen og de gode ordene Kent får – dette er så inderlig vel fortjent», sier Flygelederforeningens leder Robert Gjønnes.
Hans hundreogfemtiende (!), og foreløpig siste artikkel, kan dere lese ved å trykke her.
