Flygelederforeningen har nylig i en formell drøfting om temaet støttet arbeidsgivers forslag om å utvide en potensiell permitteringsperiode opp til 52 uker, i tråd med regjeringens nye regler i arbeidslivet. I ledermøtet i Avinor Flysikring ble det den 31. august ble det derfor besluttet forlengelse/utvidelse av permitteringer.
I tillegg ble det vedtatt at en såkalt «forenklet prosess» kan benyttes for å vurdere utvidelse eller forlengelse av permitteringer lokalt på enheter der det allerede er tatt ut ansatte i permittering og hvor det ikke er identifisert vesentlige endringer i driftsbehov. Dette kan jo for noen høres ut som om fagforeningen nå gir fra seg alle kort og all makt, men slik er det altså ikke. I utgangspunktet ser vi i Flygelederforeningen positivt på denne utvidelsen av permitteringsperioden – for hva er egentlig alternativet…?
Man kan like det eller ei, og være til dels sterkt uenig i ambisjonsnivået målt opp mot sikker leveranse og respektfull personalledelse, men det er like fullt et faktum at arbeidsgiver følger klare føringer om «kraftfulle tiltak». Hadde det ikke allerede nå vært tydelig at den langvarige korona-effekten på flybevegelser i norsk luftrom kunne adresseres gjennom å midlertidig permittere også flygeledere lengre enn de originale 26 ukene, fremstår det som helt åpenbart for oss at man allerede om ikke spesielt lenge måtte ha startet et svært tøft omstillingsarbeid. Og i det arbeidet hadde oppsigelser vært en helt naturlig konsekvens. Ved å utvide permitteringsvinduet til 52 uker kjøper begge partene i arbeidslivet seg tid til å både se an utviklingen i trafikkgrunnlaget (og inderlig håpe på gode langvarige prognoser), samt tid til å gjøre et skikkelig stykke arbeid med tanke på et eventuelt omstillingsarbeid, der både de gode og kreative løsningene kan identifiseres og implementeres. Denne utvidelsen er for øvrig helt i tråd med de største arbeidstakerorganisasjonene i Norge sine ønsker.
Når det gjelder «forenklet prosess», så er dette egentlig bare litt common sense i sammenhengen. Det ligger ikke noen dramatisk endring i metodikk her. Dette betyr bare at på de enheter der det har vært gjort en grundig jobb i den første runden, med full drøfting av behovet for permitteringer, bemanningsgjennomgang med innspill fra Flygelederforeningen, samt lokale og sentrale «drøftingsmøter» med mulighet for innspill til beslutningsgrunnlaget, så trenger man ikke å kjøre en ny full runde med original prosess for å rett og slett bare videreføre permitteringene som er iverksatt, eventuelt gjøre små justeringer i antall eller tidspunkt. Det er en tydelig føring at enheter der det ikke tidligere er iverksatt permitteringer skal følge tidligere besluttet praksis og prosess. Enheter hvor det er eller har vært iverksatt permitteringer, og man identifiserer et vesentlig endret driftsbehov skal uansett gjennom en ny runde med bemanningsgjennomgang, herunder også en dialog mellom enhetsleder og lokal tillitsvalgt, i et møte som skal dokumenteres. Her har man altså lokalt den samme påvirkningskraft som tidligere.
Det siste ikke helt uvesentlige poenget Flygelederforeningen ønsker å belyse er om pengegaven som støtte til våre permitterte medlemmer vil videreføres også etter den tidligere satte perioden på tre måneder, inkludert ferie. Dette har vi i utgangspunktet ikke tatt formell stilling til gjennom noe styrevedtak på ennå. Likevel kan vi vel allerede nå si at dette vil det være høyst usikkert å planlegge noe med i privatøkonomien til den enkelte på det nåværende tidspunkt. Dette handler litt om totalt omfang og effektene på foreningsøkonomien vår, der man allerede har vedtatt å benytte betydelige midler på denne første runden med permitteringer. Per i dag fremstår det som lite sannsynlig at pengegaven vil videreføres, selv om dette selvsagt vil analyseres grundigere når man nærmer seg at det skulle kunne bli aktuelt.
