Som mange er kjent med, så har EU-forordning 373/2017 blitt implementert som en forskrift i norsk lov per 2.1.2020, en forskrift som blant mye annet stiller krav til en tjenesteyter om et helhetlig system for å ivareta arbeidstid og hviletid, innbefattet pauser fra operativt flygekontrollarbeid i løpet av vakter.
Selv om Flygelederforeningen har påpekt at for å tilfredsstille dette kravet bør Avinor Flysikring AS (AFAS) nettopp fremstille et nytt helhetlig system, på linje med britenes CAP 670 der alle retningslinjer samles på ett sted, så anser arbeidsgiver at alle punkter i 373-forordningen er kvittert ut gjennom AML og eksisterende eksisterende lov- og avtaleverk. Med unntak av kravet til pause.
For å ivareta forordningskravet knyttet til pause ble det derfor 19. desember i fjor presentert et ferdig dokument, kalt «Administrative retningslinjer for pause og avløsning av flygeledere i den operative flygekontrolltjenesten», som ble vedtatt i ledergruppen i AFAS, uten verken involvering av, eller drøfting med, Flygelederforeningen. Bakgrunnen for dette var at de nye retningslinjene ble ansett som en «ren videreføring av eksisterende pausepolicy fra 2012», og at «373-forordningen som sådan ikke oppstilte noen nye krav i så måte». Både det faktum at disse retningslinjene ble vedtatt uten arbeidstakernes involvering – selv etter gjentatte purringer – etter vanlige spilleregler i arbeidslivet, og de to påstandene som nevnt i forrige setning, stiller Flygelederforeningen seg svært skeptisk til.
I de vedtatte administrative retningslinjene, som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2020, ser man ganske umiddelbart at det er gjort til dels store endringer (se vedlagte dokumenter for hendig referanse).
Det viktigste er kanskje at det er lansert et nytt begrep, nemlig «naturlige pauser», som det ikke er noen referanse til i den gamle policyen. Dette begrepet er heller ikke definert i de nye retningslinjene, men det er helt tydelig benyttet til en slags todeling av vaktkategorier – vakter der det ER tilfredsstillende naturlige pauser i arbeidstiden, og vakter der det IKKE er tilfredsstillende naturlige pauser i arbeidstiden. Dette er problematisk, all den tid et udefinert begrep skal definere hvorvidt det må legges opp til avløsning, eller såkalt selvavløsning. Selvavløsning er dog definert i begge dokumenter, og betyr at «posisjoner/sektorer/enheter kan slås sammen/stenges i perioder for å gi pauser». Dette gir oss noen åpenbare utfordringer, spesielt på enheter der Single Person Operations (SPO) er en del av bemanningskonseptet. En annen viktig endring fra policyen til de nye administrative retningslinjene er at der nattevakter i sin helhet tidligere ble unntatt fra rutinene i policyen, står det nå en setning om at «normalt vil det ved arbeid på natt kunne gis tilfredsstillende naturlige pauser» i de nye administrative retningslinjene.
En annen viktig endring går på det rent juridiske ved at 373-forordningen er implementert som gjeldende lov, som implisitt også omfatter de nye administrative retningslinjene. Kan man etter juridisk forståelse både ha pause og arbeide samtidig? I og med at 373-forordningen definerer «pause» som en periode innenfor vakten der man ikke skal utføre oppgaver, for å kunne hvile og restituere seg, blir det litt vanskelig å påstå at dette kan gjøres samtidig som man har en plikt til en stedbundethet til en operativ arbeidsposisjon som er åpen. Dersom en flygeleder ikke er årvåken og tilstede i en operativ arbeidsposisjon, og en hendelse inntreffer, vil det å påberope seg en «naturlig pause» der vedkommende ikke en gang fysisk var til stede i arbeidsposisjonen være meget problematisk å forklare både i en IFS, og ikke minst ved eventuelle rettslige etterspill. HR påberoper seg «ingen endring» fra tidligere praksis, og mener at definisjonen av pause i AML § 10-9 er dekkende, men det at deres egne administrative retningslinjer nå er laget for å kvittere ut norsk lov gjør selvsagt noe med hvordan den enkelte må forholde seg til pauser fra oprativt arbeid, som etter vår mening er dekket av de administrative retningslinjene og ikke AML.
SPO er altså en utfordring innenfor rammene av 373-forordningen, med tanke på pauser fra operativt arbeide. Med bakgrunn i det ovenstående tok Flygelederforeningen opp temaet i et møte med HR tirsdag 28. januar. HR landet i møtet på en tolkning av egne retningslinjer som betyr at dersom en flygeleder i et SPO-konsept ikke har hatt det som kan defineres som en tilfredsstillende naturlig pause i løpet av de første fire timene av sin vakt, er det opp til flygelederens egen vurdering om det er et behov for å stenge sektoren (dersom ingen muligheter for avløsning finnes) for å få seg en tilfredsstillende pause, slik retningslinjene beskriver. Denne pausen skal da være på «ca. 60 min», som det står beskrevet.
Med tanke på det juridiske perspektivet rundt dette anbefaler Flygelederforeningen alle våre medlemmer som befinner seg i en slik situasjon å ta seg en skikkelig pause etter senest fire timer av en SPO-vakt der det ikke kan sies å ha vært mulighet til å ha dette tidligere, selv om det i ytterste konsekvens betyr en stenging av enheten. Det er til syvende og sist flygelederen selv som er ansvarlig for sikkerheten, og er den som gjennom forvaltningen av sitt personlige sertifikat er strafferettslig ansvarlig dersom noe skulle skje.
Ved eventuelle spørsmål er det bare å ta kontakt med NFFs leder Robert Gjønnes.
